Etter tips fra Frode B har jeg sjekket ut bygdemannen Stein Torleif Bjella. Imponerende saker.

Og selv om den ikke vil treffe så mange her inne, vil de med en gubbefaktor over middels i platesamlinga si tjene på å sjekke ut denne. Viser og country, på smakfull Ål-dialekt - om bygdeliv, kjærleik og sorg.

Så, sjekk ut folkens. Dere vil ikke bli skuffa. Og og jeg tar feil betyr det ganske enkelt at dere har dårlig smak .

Edit: Mannen burde forresten bookes til Egersund i sommer.

Avsporing :Apropos lokale country-peoples synes jeg ikke hu godeste Ida Jenshus er så gale heller (dro hjem spellemannsprisen og). Har ikke hørt så nøye på tekstene og slikt, men går en god del i krig og fred har jeg inntrykk av.

Bjella er fantastisk ja. Jeg har ikke hørt på annet den siste tiden.

Ida Jenshus plata er også veldig fin. Gubbete, men det er vel Tussler minus de to som er igjen i motorpsycho som står for komp og produksjonen. Ligger på Spotify.

Kom igjen! Hvor er dere? Aalbu? Roy? Bubastis? Jone? Stenseng? Adams?

Jeg liker kun indiepop og støyjazz.

Tar hintet, og sjekker ut as we speak. Ligger jo på spotify, da er alt meget enklere : spotify:artist:5S2AgI8b86lQyL14ykyYYm

Du har helt rett.

Jeg synes plata er fin, men alle låtene er ikke like sterke. Mye bra, nedstrippa arrangementer og en del gode tekster.

Ida Jenshus har jeg bare hørt et par låter av, men de var helt forferdelige. Bjella er jo en poet av ikke uvesentlig størrelse. Ida Jenshus synger om krig, fred, religion og politikk og sånn.

Sjekker Bjella (*knis*) nå.

Dustete av meg å ikke gjøre det før. Takk for påminnelsen.

Etter en gjennomhøring:

Jeg sliter med dialekta (forstår den fint, men den er stygg), og tanken om at folk som ikke kan prate norsk bør holde seg til å synge på engelsk. Tanken på Tønes på engelsk gjorde at jeg raskt forkastet denne tanken. Etter et par låter tenker jeg at han skriver flotte tekster, men jeg er ikke sikker på om jeg liker måten han framfører dem på. Det hele forandrer seg under tittelsporet heidersmenn. Ting faller på plass, og jeg begynner å kose meg i Stein Torleif Bjellas selskap. Jeg kommer til å spille denne plata ganske mye trur jeg.

Jeg synes dialekta er veldig fin, og passer flott inn. Men det er nok helst måten han synger på som fascinerer. Slett ikke ulikt Tønes musikkmessig, spesielt "Visepsykiatri".

Finner den dialekten ganske behagelig i forhold til flere andre Norge kan by på, husker jeg fant det tidligere bandet hans ganske lovende. At det var stor poesi ute og gikk er jeg mer uenig i.

Jeg synes Bjella-plata bare vokser og vokser. Nytt favorittspor er "Psykisk kan du vera sjøl".

Den er helt fabelaktig!